Denne gangen var det tungt og komme til Gol, etter at vi fikk beskjed om at bestemor var gått bort forrige Fredag, men innså vel for noen år tilbake at bestemor var bort med den forferdelige sykdommen hun fikk.
Som eldste barnebarn skal jeg på vegne av oss 11 si noen ord om vår oppfattelse av bestemor Asta Marie
Tror vel ikke jeg i livet så langt har truffet en så sterk person, dreiv gården med alt det innebar, melket kyr, stelte dyra,5 barn og passe på, og bestefar som etterhvert ble pleietrengende.
Bestemor , var omsorgsfull , kjærlig og matglad, all mat var laget fra grunnen av, fikk bestandig mye og god mat, ofte hørt fra bestemor var, skal du ikke ha mere mat da
Jeg har lær mye av henne, da jeg var i militære på Sessvollmoen var jeg ofte på Gol, viste at det vanket mye mye bedre mat en i militære, vi har vel alle erfart bestemor sin kokkekunst, hun lærte meg og stryke bukse og skjorte, hun lærte meg og kjøre bil, jeg var bare 15 år da bestefar skulle på behandling i Hemsedal, bestemor i baksete og jeg i førersete, det ble mange kjøreturer til Hemsedal med bestemor og bestefar. og til Rustebekken med søppel.
Tror det kan fortelles mang en historie fra alle barnebarn,og kanskje det kommer flere historie under kirkekaffe
Vi lyser fred over Bestemor sitt minne.
Denne gangen var det tungt og komme til Gol, etter at vi fikk beskjed om at bestemor var gått bort forrige Fredag, men innså vel for noen år tilbake at bestemor var bort med den forferdelige sykdommen hun fikk.
Som eldste barnebarn skal jeg på vegne av oss 11 si noen ord om vår oppfattelse av bestemor Asta Marie
Tror vel ikke jeg i livet så langt har truffet en så sterk person, dreiv gården med alt det innebar, melket kyr, stelte dyra,5 barn og passe på, og bestefar som etterhvert ble pleietrengende.
Bestemor , var omsorgsfull , kjærlig og matglad, all mat var laget fra grunnen av, fikk bestandig mye og god mat, ofte hørt fra bestemor var, skal du ikke ha mere mat da
Jeg har lær mye av henne, da jeg var i militære på Sessvollmoen var jeg ofte på Gol, viste at det vanket mye mye bedre mat en i militære, vi har vel alle erfart bestemor sin kokkekunst, hun lærte meg og stryke bukse og skjorte, hun lærte meg og kjøre bil, jeg var bare 15 år da bestefar skulle på behandling i Hemsedal, bestemor i baksete og jeg i førersete, det ble mange kjøreturer til Hemsedal med bestemor og bestefar. og til Rustebekken med søppel.
Tror det kan fortelles mang en historie fra alle barnebarn,og kanskje det kommer flere historie under kirkekaffe
Vi lyser fred over Bestemor sitt minne.
Takk for deg mormor! ❤️
Du har gjennom den du har vært lært oss hva raushet betyr i praksis. Du har aldri fordømt eller dømt noen, men møtt alle med respekt og likeverd. Du har vært en av de sterkeste menneskene jeg noen gang har møtt. Jeg tror ikke vi i vår tid kan forstå alt du har tålt. Du har alltid vært glad, hatt et godt smil, og latteren har vært lett å lokke frem. Og du har hatt de beste klemmene.
Jeg har de siste dagene reflektert over hvor mye av deg og minnene om deg jeg har med meg i hverdagen. Det startere med at mamma sa i jula: "Nå er jeg så gammel som mor var når hun ble enke". Så ser jeg på mamma, og så tenker jeg, at vi var utrolig heldige som fikk en slik ressurs som mormor var tett innpå oss i livene våre. Hun reiste på legd som hun sa, og var er par måneder i Namsos og i Bodø - kanskje et par ganger i året. Hun lagde middag, bakte brød, vaska hus - og var der. Hun var tilstede! Av og til hadde hun akkurat stått opp når jeg kom hjem fra skolen. Da satt hun gjerne ved kjøkkenbordet og det store smilet og den varme klemmen - verdens beste klem - tok i mot meg. I bluse og skjørt, og med forkleet på. Og nedi lomma på forkleet lå lommehørklet. Det forble ordet sånn som Gry lærte seg å uttale det feil. Og det sier jeg fortsatt. Så lo hun litt og snakket om at nå, nå var hun jammen bustehue. Dette hærlige bustehue, som jeg fikk lære å rulle opp, og rulle ut hårrullene på. Og mens hun gikk der med det rødrutede tørkleet på hodet var stadig vekk kammen med spiss ende fram og hun klødde seg mellom rullene så rullene spratt.
Hendene til mormor var aldri stille. Om hun ikke klødde seg i huet, laget mat, ryddet og stelte, var de opptatt med et broderi eller et strikketøy. Eller leste i ett eller annet blad. Og hvis vi så på TV hadde vi fast sidekommentar. Det var ingen tvil om hva mormor fikk med seg av det som foregikk på tv-en. Akkurat den egenskapen ser ut til å gå i arv ...
Jeg føler meg privilegert som fikk mulighet til å ha deg hos oss på den måten. Det er bare gode barndomsminner. Selv om pappa gikk rundt å banna fordi han aldri fant ting på rett sted i kjøkkenskap og skuffer, og selv om vi en gang fant leverkaker i en isboks i matskapet OVER fryseren. Ja - de var grønne. Like før de brøyt seg ut av skapet selv.
For meg vil minnene om deg være fyllt med varme - du var varm!
I kirka i dag snakket presten om praktisk kjærlighet. Vel - for meg står du som et eksempel på kjærlighet i praksis.
Kjære Mormora mi, Det er lenge siden vi mistet deg, men nå har også hjertet sluttet å slå, og du kan hvile.
Kjære gode, snille mor!
Takk for din oppofrende omsorg!
Takk for din raushet!
Takk for din lune humor!
Takk for dine fantastiske familiemiddager!
Takk for dine gode klemmer!
Takk for dine varme, kjærlige hender!
Takk for alt vi fikk lære av deg!
Hvil deg nå!
Hilsen fra dine barn og svigerbarn