Anne Randi Høyme

Kjære Synne Det var ein vond beskjed å få på måndag om at Anne Randi var gått bort etter ein hard kamp mot sjukdom. Minna strøymer på frå barndom og ungdomstid. Eg, Anne Randi og Elisabeth hang mykje i lag. Ein utruleg flott og god oppvekst vi hadde Norda Berget. Vi var ganske aktive til å finne på uskyldige fantestrek som så oftast gjekk ut over yngre og eldre sysken, men stort sett var vi snille som lam! Etter mange år med sykling frå A til B vart det mopeden Anne Randi tok fatt og eg fekk sita på. Vi suste over alt og Anne Randi var ein stabil og god sjåfør. Vi kjøyrde ofte til fjells kor vi då tok båten på Grythe ut på fjorden for å fiske. Diverre hendte det at både fisk, oter og båt vart borte, men vi fant alltid ei rå - for kreative var vi. Bra gjekk det støtt. Eg fekk og æra av å væra forlover i dine foreldres bryllaup. Ein herleg dag som sit støypt i minne. Ein stor dag for dei og for meg. Så kjære Synne, varme tankar sender eg deg, i saknet og sorgen etter ei kjær mor. "Ingenting er glemt, alt er bare godt gjemt. Du ble skravert inn i mitt hjerte, helt uten smerte. Smerten kom først, den dagen du drog. Alle var triste, deg ingen ville miste" Anita

Kjære Synne og familie. Det gjør meg vondt å høre at Anne Randi ikke er med oss lengre. Tankene går tilbake til en oppvekst sammen, i ei lita grend der aldersforskjellen på 4 år ikke betydde noen ting. Alle timene på Anne Randi sitt rom, der hun var et forbilde på hva som var realt, ærlig og kult. Turene vi hadde sammen rundt nærområder, der vi klatret i trær for å sjekke skjærereder, lage snøskulpturer, og hennes fantastiske dukkehus med hems og skjult kjellerlem under fillerya. Et hjem som alltid tok vel i mot meg, og der Anne Randi var et forbilde. Kreativ og blid. Vet at kontakten ikke har vært så tett de siste årene, men jeg har fått med meg at hun har kjempet en hard kamp, og at hun hele tiden har hatt deg Synne i tankene. Det er vanskelig å sette ord på følelsene i en slik stund, og jeg vet at du Synne knapt vet hvem jeg er, selv om vi har hilst på hverandre. Du skal likevel vite at jeg tenker masse på deg, og som datter av din mor er du garantert ei god jente med beina i nesa. Snakk med noen om tankene du bærer på, kjennes alltid godt å halvere byrden. Ønsker deg alt godt kjære Synne, og sender den største og varmeste klemmen fra meg. Elisabeth