Kjære Synne og familie.
Det gjør meg vondt å høre at Anne Randi ikke er med oss lengre.
Tankene går tilbake til en oppvekst sammen, i ei lita grend der aldersforskjellen på 4 år ikke betydde noen ting. Alle timene på Anne Randi sitt rom, der hun var et forbilde på hva som var realt, ærlig og kult. Turene vi hadde sammen rundt nærområder, der vi klatret i trær for å sjekke skjærereder, lage snøskulpturer, og hennes fantastiske dukkehus med hems og skjult kjellerlem under fillerya. Et hjem som alltid tok vel i mot meg, og der Anne Randi var et forbilde. Kreativ og blid. Vet at kontakten ikke har vært så tett de siste årene, men jeg har fått med meg at hun har kjempet en hard kamp, og at hun hele tiden har hatt deg Synne i tankene.
Det er vanskelig å sette ord på følelsene i en slik stund, og jeg vet at du Synne knapt vet hvem jeg er, selv om vi har hilst på hverandre. Du skal likevel vite at jeg tenker masse på deg, og som datter av din mor er du garantert ei god jente med beina i nesa. Snakk med noen om tankene du bærer på, kjennes alltid godt å halvere byrden. Ønsker deg alt godt kjære Synne, og sender den største og varmeste klemmen fra meg. Elisabeth
Vis mer
Vis mindre