Så kom dagen da vi fikk dødsbudskapet om Bernt. Selv om det var ventet var det en trist melding å få. Det ble liksom så nært. Alle minnene om et fint menneske som jeg ble kjent gjennom at han var min datters svigerfar, dukket opp. Jeg minnes første gang jeg møtte Bernt. Det var som gjest på vår hytte i Småvika. Da var eldste barnebarnet, Ine bare en mnd. gammel! Vi 3 besteforeldrene som var tilstede, sto rundt det lille vidunderet og bare beundret. Jeg minnes en svært glad og stolt Bestefar! Han var ikke mindre stolt da guttene; Truls og Nikolai kom til verden. Tenk å få 2 stykker samtidig, husker jeg han sa. Et stort og GODT minne fra besøket i Småvika, var da vi alle var bursdagsgjester hos min bro Harder. Da underholdt Bernt med MINST 17 vers av en kjent slømannsvise ( huske dessverre ikke navnet på den nå) Vi var alle imponert over sanggleden og - evnen til å synge så fint som Bernt viste. . Senere fikk jeg treffe Bernt flere ganger, alltid like hyggelig. Vi har også feiret JUL sammen med Linda sin familie en gang. Bernt slet med dårlig helse siste del av sitt liv, og det kan også kjennes godt at han fikk slippe nå. Jeg lyser FRED over Bernt Andersen sitt minne.
Hvil i fred kjære bror og onkel.
Hilsen Agnar, Wenche og Odd Bjørn