Edvin Gude Flesvik

Kjære Kari, Jørgen m/familie og Vidar m/familie Sender mine varmeste tanker og klemmer til dere alle i en tung og vond tid!

Kjære Edvin, så var din reise her på jorden over. Du var forberedt på vegen videre, men at det skulle gå så fort var det ingen som hadde trodd. Det ble ingen jakttur på deg denne høsten. Ikke sitte å høre på haralosen. Ikke rusle rundt i skogen og beundre smått og stort. Ikke sitte ved «kaffiværmen», funderende og filosoferende over hvordan alt henger sammen. Du gjorde deg opp tanker om så mye. Bestemte meninger hadde du om det meste, men bak lå også en lun humor. Du likte godt og få til en ordveksling der selve diskusjonen var vel så viktig som meningene. Enkelte tema engasjerte deg mer enn andre og da kunne timene fly og kaffekoppene bli mange. «Me får ta dæ oppat» var sluttkommentaren da. Ein likandes, omgjengelig kar som fikk mange venner var du Edvin. Også denne høsten er det mange jegere som sender takknemlige tanker til deg Edvin. De går i skogen med ei rifle, ei hagle eller en kniv som har vært innom verkstedet hos deg. Helt til det siste greide du med litt besvær å komme deg ut i verkstedet for å «vøle på enkort». Utallige er de som du har hjulpet med små og store tekniske problemer. Alt fra tennstikker på noen få millimeter, til store ting du ikke fikk inn døra så du måtte bruke gårdsplassen. Ingenting var umulig for deg Edvin. Tusenkustner kan man med rette kalle deg, for kunstner var du. Knivmaker, der du gjorde alt fra å smi bladet til rosing av sølvbeslag. Børseverkstedet var et kapittel for seg, her var det meste av spesialverktøyet heimegjort av Edvin sjøl. Selvlært verktøymaker. Du blir savnet av så mange, tusen takk for at vi fikk være dine venner. Kvil i fred Edvin. Siste helsing fra Linda og Leif Olav.