Kjære Mor Marit.
Må få takke deg for at du alltid har vist meg tillit og respekt.
Var så heldig å få låne din sønn en periode og resultatet blei jo Ottar, en vidunderlig herlig fyr. Kjell hadde to nydelige kjærlighetsbarn med Guri fra før og jeg frydet meg isammen med dere!
Dessverre hadde jeg med meg bagasje i livet som førte til at jeg sviktet da han beøvde meg mest.... Hans dyrebare barn, dine barnebarn ble jo også skadelidende av det.... Min trøst og mitt håp er at jeg tror på en levende Gud som rydder opp etter mitt rot og mine svik....
Sverre Kolbjørn har jo blomstret som en vakker sommerfuggel og jeg veit du gledet deg til å se hans liv videre. Du frydet deg stort over at han fant Therese og at deres kjærlighet ga deg oldebarn. Du gledet deg stort til du skulle få enda flere....
Står i Ordet at man skal overlate arv til barnebarn.. Du forsto det på din måte og ønsket at Maritbu skulle være et fristed for alle dine etterkommere inkludert alle dine oldebarn. Du er nå så søt!
Knut Ingmar er også iferd med å spre sine vinger og jeg veit du ville bli stolt om du ser hans framtid. Ottar vil springe ut i blomst han også, men alle er jo nydelige som de er så langt de har kommet på sin livsferd.. Han har vært meg en sann glede all sin tid.
I 2000 hadde du et grusomt år. Du mista din kjære bror som kun blei 48 år og etterlatte seg Hilde Maritha, Egil Andre; og Ludvig. Kjell ønsket å ta over som far men det blei ikke slik.
Din kjære mann Sverre døde og blei begravet på bursdagen din 1.sept. og din eneste sønn måtte også dra i forveien like etter... Du var tapper og holdt motet oppe men klart at det er begrenset hva en kan utholde av motstand... Beundrer deg Marit.
Jeg feilet men alikevel viste du meg nåde og barmhjertighet. Du kjente mitt hjerte, Marit og visste at jeg egentlig bare ønsket det beste for alle....ønsket å gjøre det rette men fikk det ikke til..
Da vi flytta tilbake hit fra Halden mente jeg jo at vi skulle ha fellesskap, men har vært skrøpelig og sviktet der også. Du visste at jeg elsker deg og vi håpet jo at du ville bli 98 år som din mamma.
Dessverre er dine dager her på jorden omme. Vi har heldigvis håp om gjenforening. Det står at de som tror på Herren Jesus skal leve selv om de dør. Det står at vi skal få et herlighetslegeme som Jesus hadde da han sto opp fra de døde. Takk at du tilgav meg og at jeg fikk besøkt deg litt på slutten.
Noen av sangene jeg sang for deg er:.
Kom som du er til din Frelser, smittet av vantroens dynn.
Blodet som rant fra hans side, renser din sjel fra all synd.
Kor: Kast deg i Frelseren armer, legg deg til ro med hans bryst.
Hør, hvor det stormer der ute. Her er det fredfylt og tyst.
Hvorfor da vente så lenge, borte fra livet i Gud.
Verden forfører ditt hjerte, kom å bli Frelserens brud.
Kor: Kast deg i Frelserens armer osv.
Timene flykter så hurtig, aldri de kommer igjen.
Engang vil dødsflodens bølger, stanse din livsferd min venn.
kor: Kast deg i Frelserens armer osv.
Tenk når de skinnende porter åpnes for bruden engang.
Tenk når vår Frelser oss favner, hjemme blant englenes sang.
Kast deg i Frelserens armer, legg deg til ro ved hans bryst.
Hør hvor det stormer der ute. Her er det fredfylt og tyst.
......................................................................................................................
Send bud på Ham som heter Jesus Krist. Som frelse kan og lege sjelens brist.
Han som av Gud ble sendt til jorden ned. Send bud på ham, å sjel og du får fred.
Send bud på ham når hjelp du trenger til. Er dagen mørk han lyse for deg vil.
Når ingen utvei du kan se, send bud på ham, som også da deg ser.
Send bud på ham, når vantro gjør deg svak. En stund med ham og tvilen slipper tak. Når tro på alle ting du mistet har, send bud på ham og vent til du får svar.
Send bud på ham når sorgen trykker deg, alt håpløst er, du finner ingen vei.'
Når ned i tåredalen du må gå, send bud på ham og hjelpen vil du få.
Send bud på ham i gledens skjønne tid. Når alt går med og lykken smiler blid. Når dagen heller og det lir mot kveld, send bud på ham som alle ting gjør vel.
Til sist han selv vil sende bud på meg, og sjelen min han henter hjem til seg.
Da aldri mer jeg trenger sende bud, for jeg er evig hjemme hos min Gud.
....................................................................................................................................
Til den stad jeg er på vandring, synd er alltid utenfor.
Livets tre der står i blomstring, der hvor roser aldri dør.
Der jeg møter mine kjære, som i staden toget inn.
Venter på at jeg skal komme, dit der roser aldri dør.
Prøvelser vi her får møte, satans snarer her forfør.
Ingen fristelser i staden, der hvor roser aldri dør.
Snart jeg når den skjønne staden, all min lengsel går nå dit.
Evighetens fryd meg møter, der hvor roser aldri dør.
Her de blomstrer for sesongen, snart de visner ned og dør.
Til den stad jeg er på vandring, dit hvor roser aldri dør.
.Lyser fred over ditt minne Marit!
Vis mer
Vis mindre