Markvald Tofting

09.07.1934 - 31.10.2017

Han stilte alltid opp for andre

  Markvald ble født på gården Tofting i Lindås herad. Han var yngstemann i en søskenflokk på fem. Han mistet sin far i ung alder og måtte tidlig ut i arbeidslivet. Hele sin yrkesaktive tid tilbrakte han hos Bergens Mekaniske Verksteder (senere Bergen Diesel), først i Solheimsviken og deretter på Hordvikneset.

  Han var en veldig praktisk mann og hadde alltid noe arbeid fore, enten det var hagearbeid, snekring, maling, treskjæring eller noe som skulle fikses. Han elsket å holde kroppen i aktivitet. Var det ikke noe arbeid å gjøre, så var det å få på seg ski eller tursko og komme seg ut i naturen.

  Han hadde ikke bare øye for arbeid på egen grunn; hadde noen behov for hjelp så var han ikke vond å be. Var han på besøk hos barna, så lette han etter noe som trengtes å ordnes. Å sitte stille og slappe av var ikke noe for ham.

  Han brukte aldri store ord. Sin kjærlighet viste han i praksis ved å ha en utrolig evne til å se hva man trengte hjelp til. Barnebarna hadde alltid en trygg hånd å holde i på tur for å mate ender eller på vei til lekeplassen.

  På Gol, der han og Rigmor flyttet fra Åsane etter at de ble pensjonister, fikk han nye muligheter, både til å ordne et perfekt hus og hage, men også et eldorado av nye turmuligheter. Seniorgruppen i Gol Idrettslag ble et fast knutepunkt for de begge, med mange nye fantastiske venner. Sydenturer med opptil 30 personer ble en fast årlig ting å se frem til. Selv om han aldri uttrykte det med ord, så kunne man se at han trivdes.

  Dessverre ble han i januar innhentet av den asbestpåvirkningen han fikk under sitt arbeid på BMV. Etter at han fikk diagnosen falt livet han sammen. Han kunne ikke lenger gjøre de tingene han elsket, og ble sittende mye å tenke; det kunne man se selv om han ikke sa noe om tankene sine.

  Markvald sovnet stille inn på Gol Helsetun natt til tirsdag 31. oktober. Da hadde det ikke vært mulig å få kontakt med ham siste døgnet.

  Selv om han er borte nå, vil alt han bidro med av praktisk arbeid minne oss om ham hver dag, enten det er en benk han har snekret, en klokke han har skåret ut eller et kjøkken han har montert. Han lever videre i våre hjerter.

Markvald ble født på gården Tofting i Lindås herad. Han var yngstemann i en søskenflokk på fem. Han mistet sin far i ung alder og måtte tidlig ut i arbeidslivet. Hele sin yrkesaktive tid tilbrakte han hos Bergens Mekaniske Verksteder (senere Bergen Diesel), først i Solheimsviken og deretter på Hordvikneset. Han var en veldig praktisk mann og hadde alltid noe arbeid fore, enten det var hagearbeid, snekring, maling, treskjæring eller noe som skulle fikses. Han elsket å holde kroppen i aktivitet. Var det ikke noe arbeid å gjøre, så var det å få på seg ski eller tursko og komme seg ut i naturen. Han hadde ikke bare øye for arbeid på egen grunn; hadde noen behov for hjelp så var han ikke vond å be. Var han på besøk hos barna, så lette han etter noe som trengtes å ordnes. Å sitte stille og slappe av var ikke noe for ham. Han brukte aldri store ord. Sin kjærlighet viste han i praksis ved å ha en utrolig evne til å se hva man trengte hjelp til. Barnebarna hadde alltid en trygg hånd å holde i på tur for å mate ender eller på vei til lekeplassen. På Gol, der han og Rigmor flyttet fra Åsane etter at de ble pensjonister, fikk han nye muligheter, både til å ordne et perfekt hus og hage, men også et eldorado av nye turmuligheter. Seniorgruppen i Gol Idrettslag ble et fast knutepunkt for de begge, med mange nye fantastiske venner. Sydenturer med opptil 30 personer ble en fast årlig ting å se frem til. Selv om han aldri uttrykte det med ord, så kunne man se at han trivdes. Dessverre ble han i januar innhentet av den asbestpåvirkningen han fikk under sitt arbeid på BMV. Etter at han fikk diagnosen falt livet han sammen. Han kunne ikke lenger gjøre de tingene han elsket, og ble sittende mye å tenke; det kunne man se selv om han ikke sa noe om tankene sine. Markvald sovnet stille inn på Gol Helsetun natt til tirsdag 31. oktober. Da hadde det ikke vært mulig å få kontakt med ham siste døgnet. Selv om han er borte nå, vil alt han bidro med av praktisk arbeid minne oss om ham hver dag, enten det er en benk han har snekret, en klokke han har skåret ut eller et kjøkken han har montert. Han lever videre i våre hjerter.

Han stilte alltid opp for andre

  Markvald ble født på gården Tofting i Lindås herad. Han var yngstemann i en søskenflokk på fem. Han mistet sin far i ung alder og måtte tidlig ut i arbeidslivet. Hele sin yrkesaktive tid tilbrakte han hos Bergens Mekaniske Verksteder (senere Bergen Diesel), først i Solheimsviken og deretter på Hordvikneset.

  Han var en veldig praktisk mann og hadde alltid noe arbeid fore, enten det var hagearbeid, snekring, maling, treskjæring eller noe som skulle fikses. Han elsket å holde kroppen i aktivitet. Var det ikke noe arbeid å gjøre, så var det å få på seg ski eller tursko og komme seg ut i naturen.

  Han hadde ikke bare øye for arbeid på egen grunn; hadde noen behov for hjelp så var han ikke vond å be. Var han på besøk hos barna, så lette han etter noe som trengtes å ordnes. Å sitte stille og slappe av var ikke noe for ham.

  Han brukte aldri store ord. Sin kjærlighet viste han i praksis ved å ha en utrolig evne til å se hva man trengte hjelp til. Barnebarna hadde alltid en trygg hånd å holde i på tur for å mate ender eller på vei til lekeplassen.

  På Gol, der han og Rigmor flyttet fra Åsane etter at de ble pensjonister, fikk han nye muligheter, både til å ordne et perfekt hus og hage, men også et eldorado av nye turmuligheter. Seniorgruppen i Gol Idrettslag ble et fast knutepunkt for de begge, med mange nye fantastiske venner. Sydenturer med opptil 30 personer ble en fast årlig ting å se frem til. Selv om han aldri uttrykte det med ord, så kunne man se at han trivdes.

  Dessverre ble han i januar innhentet av den asbestpåvirkningen han fikk under sitt arbeid på BMV. Etter at han fikk diagnosen falt livet han sammen. Han kunne ikke lenger gjøre de tingene han elsket, og ble sittende mye å tenke; det kunne man se selv om han ikke sa noe om tankene sine.

  Markvald sovnet stille inn på Gol Helsetun natt til tirsdag 31. oktober. Da hadde det ikke vært mulig å få kontakt med ham siste døgnet.

  Selv om han er borte nå, vil alt han bidro med av praktisk arbeid minne oss om ham hver dag, enten det er en benk han har snekret, en klokke han har skåret ut eller et kjøkken han har montert. Han lever videre i våre hjerter.