Randi Lund

Du var hjertet i familien, du var alltid der for den som kom på besøk eller gikk forbi, lyttende og inkluderende, du var barnet som alltid lektere skapte et eller annet og som aldri var frisk. Du vil bli dypt savnet.

Kjære mormor. Jeg kommer til å minnes deg som den gode og interesserte mormor som du alltid har vært. Helt til det siste, så var du alltid intresert i oss og ville høre hvordan det gikk med oss. Du har alltid vært direkte i din tale, så vi visste alltid hva du mente om oss og sakene som engasjerte deg :) Din sans for skjønnhet rundt deg kommer vi alltid til å huske. Det var få eller ingen hager på Nesbyen som var mer velholdte hager enn din. Helt til det siste var du opptatt av hvordan det gikk med plantene dine. Til og med når du var på sykehjemmet, var du bekymret for hvordan det gikk med blomstene og plantene utenfor bolige hvor du bodde sist. Du lærte oss å male, ta bilder og bruke vår kreative sider. Dette har vi barnebarna tatt med videre i jobb og privatliv. Helt til slutten hadde du en lun humor. Dette elsket jeg deg for. Det første ordet på tysk lærte jeg av deg. Det var nemlig ordet Grünensachen. Helt til jeg kom til Tyskland, og skulle kjøpe grønnsaker, trodde jeg dette var et tysk ord. Hehe. Nå har du fortjent den siste hvile. Jeg er veldig glad i deg mormor, og vil glede meg ved minne om deg. Sov i fred.